STADIG FLERE FORELDRE SETTER UT BURSDAGSFEIRINGEN TIL PROFFENE. DET ER DET EN GRUNN TIL.

– Sokkene mine lyser!

Tirsdag kveld på aktivitetssenteret Megafun i Lørenskog. På forværelset til lasermoroa Megazone snakker en liten skokk niåringer i munnen på hverandre. De har nettopp oppdaget den enkle gleden i fluoriserende lys, og snart skal de ut i intens lagduell mellom sortmalte labyrintvegger ikledt lysende vester, skyte på hverandre med laserpistoler.

– Vi er på laaaaaaaaaaaaaaag!

Midt blant dem står Alvin og gliser. Bursdagsbarnet. Dagene i forveien har klassekompisene kommet bort for å fortelle hvor mye de gleder seg til dagen hans. Nå sprekker de nesten i påvente av å komme i gang.

– Gutter! Sjjjjj! Jeg er ikke ferdig med å snakke.

Emilie Tangerud, bursdagsvert og veteran i å gjete horder av hyperaktive sukkermarinerte småtasser, ga Alvin en solid high five da han kom inn døra. Nå klapper hun  i hendene for å påkalle oppmerksomheten.

– Er det noen spørsmål?

– NEEEEEEEEEEEEI!

– Er dere klare?

– JAAAAAAAAAAAAAA!

En tornado av blinkende småtasser stimler ut i den mørke labyrinten. I iveren kræsjer de nesten inn i hverandre før de finner basene de skal forsvare. Emilie smiler.

– Det er en god start på kvelden.

POPULÆR BURSDAGSTREND

Å flytte barnebursdagen ut av hjemmet og over i hendene til bursdagsverter som Emilie på ulike lekeland og aktivitetssentere er en voksende trend. Og med god grunn. Stadig flere foreldre ser verdien i å outsource logistikken og stresset og ryddingen – alt det slitsomme – og bare sitte igjen med de morsomme bitene og de glade barna.

Megafun er et unikt eldorado i så måte – et aktivitetssenter hvor det tradisjonelle lekelandet er blitt supplert med alt fra seksdimensjonale kino-opplevelser til sveving i vindtunnel og laseraktiviteter som Megazone.

Og en lounge.

Det er noe som kalles risikolek. Å få lov til å løpe rundt og hoppe er noe barn trenger, og her kan de gjøre det på kontrollerte måter. Og så er det et sosialt samspill hvor de må samarbeide, finne planer og legge taktikker. Det kan man lære mye av, sier mor Kristine Engnes

Vegg i vegg med laserkrigen, men avskåret fra larmen, sitter mamma Kristine Engnes og slapper av. Til daglig deler hun 85 kvadrat i Fetsund med tre sønner, og har flyttet soverommet ut i stua. Å feire bursdag hjemme er blitt upraktisk med årene.

– Det er litt liten plass, og gutter leker ofte litt annerledes enn jenter, sier hun.

– De trenger rom rundt seg for å sparke ball og løpe rundt – det blir veldig kroppslig. Da er det veldig greit å ha et tilbud som gjør at man har flere muligheter. Det blir tilrettelagt på en annen måte enn i et gammelt hus. Og så er det mye mindre jobb, så det er mer avslappende for foreldre.

KOMMER TILBAKE IGJEN OG IGJEN

Alvin er ikke den første gutten i klassen som feirer her, de fleste av guttene er gjengangere som gjester eller bursdagsbarn. Emilie drar stadig vekk kjensel på unger fra tidligere kvelder.

– Jeg har faktisk hatt noen bursdager to-tre ganger.

Hun har jobbet her siden 2017, og mestrer nå kunsten å balansere disiplin og moro slik at alle får en fin kveld. Gjennom hele kvelden er hun bemerkelsesverdig avslappet midt i stormen av utemmede forventninger og vilter babling.

– Foreldrene har satt ut litt av stresset til deg?

Hun ler.

– Absolutt! Altså, vi har begge deler. Noen foreldre ønsker å delta mer enn andre, mens andre lener seg mer tilbake og lar oss ta hånd om bursdagen. Og det er jo det vi er her for.

Kristine er en av dem som forsøker å holde et lite øye med ungene når hun er her, passe på at alle er på plass når de skal spise og slikt. Likevel, hun setter pris på å kunne slippe tømmene en smule.

– Jeg trenger ikke fotfølge dem. Om jeg har tid kan jeg sitte og jobbe med noe på pc-en. Ta en kopp kaffe og slappe av litt.

Denne kvelden er Alvins far og stemor, Morten og Siri Nomerstad, med. Selv om Kristine og Morten ikke bor sammen lenger, samarbeider de godt – også når det kommer til bursdager. Som henne setter Morten pris på kunne komme hit, også når andre feirer.

– Da er det gull å bare kunne levere dem her, sier Morten.

– De flyr rundt og kommer tilbake slitne. Det er deilig.

DESIGNET FOR BARN

Inne i labyrinten kaster ungene kjappe blikk på poengtavla innimellom slagene.

– Rød leder!

Alvin og kompisene er blitt varme i blinketrøyene, bevegelsene og siktingen er mer fokusert, de skakker hodene og konsentrerer seg.

Kristine, som er på tredje året med studier for å bli barnehagelærer, kan se en dypere verdi i det de gjør enn det rene adrenalinkicket i å oppleve «Fortnite» i virkeligheten.

– Det er noe som kalles risikolek. Å få lov til å løpe rundt og hoppe er noe barn trenger, og her kan de gjøre det på kontrollerte måter. Og så er det et sosialt samspill hvor de må samarbeide, finne planer og legge taktikker. Det kan man lære mye av.

Kristine har vært på lekelandet tidligere, utenom bursdagsfeiringer. – Da leker ungene, og så jeg har tatt med meg skolearbeid og har sittet og jobbet med det.

Samtidig er det flust av huller i veggene å stikke laserne gjennom, med kriker og kroker å gjemme seg bak. Ungene svinger stadig rundt hjørner for å plassere små lasersalver i hverandre før de spretter tilbake i dekning igjen.

– De er i en helt egen verden nå, designet for barn, hvor det er rom for å gjemme seg og hoppe fram, sier Kristine.

– Litt sånn, «borte-borte, titt-tei!», men mer avansert.

SER GLIMTET I ØYNENE DERES

Ikke at guttene selv ser ut til å tenke så veldig over nytteverdien i det de driver med – de er for opptatt med å ha det gøy. I labyrinten finner Alvin veien til motstandernes base, og angriper en liten klump oppe i hjørnet på veggen.

– Da lager den en sånn lyd – bommmm! – og så har vi tatt den, forklarer han.

Kompisen veksler mellom å skyte mot basen og se seg over skuldra etter mulige angripere.

– Hvor kommer de fra?

Når andre og siste runde av spillet nærmer seg slutten, lyder et skrik fra motstanderlaget som en black metal-vokalist ville misunt.

– BAAAAAAAAAAAAAAAASEN!

To ganger atten minutter er lenge nok til å ha det gøy, kort nok til å drive opp adrenalinet. Dette er noe av magien med bursdagsfeiringer – begrensede små lommer av tid som må fylles med maksimal mengde moro.

De ekstra gode bursdagene er de hvor alt går på skinner, hvor man får supre kommentarer og en bit av kaka på slutten av dagen, sier bursdagsvertinnen Emilie.

Når det hele er over, og laget til Alvin står igjen som seierherrer, gjeter Emilie ungene inn på et rom hvor pizza fordeles etter behov – litt halal her, litt laktosefritt der – mens ungene roper «slushen vår!» og synger bursdagssang. Etter pizzaen bærer Siri inn et brett med saftige hjemmebakte brownies. De får kjapt bein å gå på. Emilie gir Alvin gaven sin – et gavekort på Megazone – og kompisene begynner å legge planer med en gang.

– Jeg har samme kort, da kan vi to spille!

– Jeg har to!

Før Emilie rydder opp etter moroa, sender hun guttene ut på siste post – lekelandet.

– Når sukkernivået heves og du ser glimtet i øynene deres idet de løper ut for å leke… Det er det som er givende med denne jobben.

Andre steder er lekelandet gjerne hovedretten. I dag er det desserten. Broer, sklier, trampoliner og polstrede boltreputer hvor guttene kan ta ut siste rest av energi. På et nærliggende airhockeybord tar Morten og Siri et rolig slag, mens Kristine tar det med ro i sofaen og hører barneføtter buldre gjennom lekeland-konstruksjonen.

– De har mye plass å bevege seg på, og jeg ser mye glede, sier Kristine.

– Når jeg ser dem, da.